SAMMENDRAG AV BØKENE (jfr. Hamsunsenterets nettside)

Den gåtefulle (1877)

"Tett ved en liten skogbekranset høyde, ved hvis fot en liten å snodde seg gjennom den fagre eng, lå en prektig bondegård. Den tilhørte bygdens rikeste mann Ole Aae."

________________________________________________________________

Den gåtefulle (1877) er en kjærlighetsfortelling lagt til bondemiljø.

Den fremmede Rolf Andersen bosetter seg på en av husmannsplassene til bonden Aa. Han forelsker seg i Aas datter, Rønnaug, og følelsene gjengjeldes. Men først da Rønnaugs far får vite at husmannsgutten egentlig heter Knut Sonnenfield og er formuende, gir han forholdet sin velsignelse.

Den gåtefulle er sterkt Bjørnson-påvirket, i både språk og tema. I likhet med de to andre ungdomsverkene ønsket ikke Hamsun romanen innlemmet i Samlede verker. I et brev til sin forlegger Harald Grieg mange år senere skriver Hamsun: "Jeg ville ikke ha gått hen og trykt noe slikt som 'Et gjensyn', 'Den gåtefulle', 'Bjørger' hvis det ikke hadde vært for å vise mine søsken hver gang at jeg var ikke til at gjøre narr av."

Et gjensyn (1878)

"En hytte - den stod, som i tanker -

var muret til fjeldsidens væg;

den stod der, hvor rovdyret vanker

tog stød af en ældgammel hæg.

Naar stormen tog fart op til riften,

var stenhyttens ejer ej glad;

da tog han die hellihge schriften -

og knælte så ned og tilbad."

__________________________________________________

Et gjensyn (1878) er en fortelling på vers over ni strofer.

I en hytte på en øde øy er en skipbrudden drevet i land. Den navnløse blir sagt å være en drapsmann som har flyktet fra straffen. Etter tretti år i ensomhet får han en uværsnatt anledning til å redde en kvinne, og slik øver han bot for sin misgjerning. Diktet ender med at den navnløse hovedpersonen blir funnet død med Bibelen i hånden.

Diktets dramatiske handling og patosfylte form knytter det til annen senromantisk diktning, og mest påtakelig er kanskje likheten med Ibsens Terje Vigen (1871).

Bjørger  (1878)

Idag har jeg lest ut Hamsunsenterets sitatbok:

Knut Hamsun
SITATER
Et utvalg språklige
lykketreff

Boka inneholder ca. 500 Hamsun-sitater, og de er hentet både fra forfatterens skjønnlitterære verker, brevene og artikler. Et møst for en Hamsun-beundrer.
Sist helg var jeg på Hamsun-dagene i Hamarøy. Hamsun-selskapet arrangerte litteratur-seminar lørdag 2. august.
Det ble forelest om Markens grøde, Konene ved vannposten, om Knut Hamsuns syn på alderdom og eldre mennesker, Hamsun og grunnlovsjubileet.
Nils magne Knutsen intervjuet Herbjørg Wassmo, og hun leste fra sin siste bok, Disse øyeblikk.
Et interessant og lærerikt seminar.

Her er bøkene som hittil er utkommet i
Hamsun-Selskapets skriftserie:  

(Innholdsfortegnelse etter emne følger etter den nummererte oversikten av bøkene).


1. 
Ferguson, Skagestad, Mevik:
Tre foredrag fra Hamsun-dagene på Hamarøy 1988

2.
Nils M. Knutsen (red.):
Om Landstrykere. Et foredrag fra 1988 og ti
anmeldelser fra 1927

3.
Nils Magne Knutsen (red.):
Harald Næss, Henning K. Sehmsdorf, Leif Mevik:
Tre foredrag fra Hamsun-dagene 1990

4.
Leif Mevik / Kirsti Baggethun:
Hamsun i Madrid / Hamsun en Madrid (no/es)

5.
Nils Magne Knutsen (red.):
Hamsun og Norden. Ni foredrag fra
Hamsun-dagene på Hamarøy 1992

6.
Nils Magne Knutsen (red.):
Rasisme, monologer, musikk. Tre artikler om
Hamsuns forfatterskap.
Illustrasjoner: Karl Erik Harr

7.
Nils Magne Knutsen (red.):
Hamsun 1994.
8 foredrag fra Hamsun-dagene på Hamarøy

8.
Régis Boyer og Nils Magne Knutsen (red.):
Hamsun i Paris.
8 foredrag fra Hamsun-dagene i Paris 1994

9.
Knut Thode: "Lurtonen". Særtrykk av Knut Hamsuns
ungdomsdikt fra 1878.
32 s. Begrenset antall, nummererte eks.

10.
Nils M. Knutsen (red.):
Hamsun i Tromsø.
11 foredrag fra Hamsun-konferansen ved
Universitetet i Tromsø 1995

11.
Nils M. Knutsen (red.):
De røde jern.
7 foredrag fra Hamsun-dagene på Hamarøy 1996

12.
Lars Frode Larsen:
Romanen om Reban.
Hamsuns ukjente ungdomsverk 1997

13.
Peter Graves and Arne Kruse (eds.):
Hamsun in Edinburgh.
Papers read at the Coference in Edinburgh 1997

14.
Nils Magne Knutsen (red.):
Film, religion, kjærlighet.
8 foredrag fra Hamsun-dagene på Hamarøy 1998

15.
E. Arntzen, N. M. Knutsen, H. H. Wærp (red.):
Hamsun i Tromsø II.
Rapport fra den 2. internasjonale Hamsun-konfreanse 1999

16.
Even Arntzen og Nils Magne Knutsen (red.):
Hamsun 2000.
8 foredrag fra Hamsun-dagene på Hamarøy

17.
Even Arntzen (red.):
Knut Hamsun og 1890-tallet.
10 foredrag fra Hamsun-dagene på Hamarøy 2002

18.
Even Arntzen og Henning Wærp (red.):
Hamsun i Tromsø III.
Rapport fra den 3. internasjonale Hamsun-konferanse 2003.
"Tid og rom i Hamsuns prosa". 12 forelesninger.

19.
Knut Hamsun: Den gaadefulde.
En kjærlighetshistorie fra Nordland.
Med innledning av Even Arntzen. 2004

20.
E. Arntzen (red.):
Hamsuns kvinner.
8 foredrag fra Hamsun-dagene på Hamarøy 2004

21.
Even Arntzen og Henning H. Wærp (red.):
Tid og rom i Hamsuns prosa (II). 2006

22.
Even Arntzen (red.):
Veier til Hamsun.
7 foredrag fra Hamsun-dagene på Hamarøy 2006

23.
Linda H. Nesby og Henning H. Wærp (red.):
Hamsun i Tromsø IV.
Rappårt fra den 4. internasjonale Hamsun-konferanse 2007

24.
Even Arntzen (red.):
Makt og moral.
7 foredrag fra Hamsun-dagene på Hamarøy 2008

25.
Even Arntzen (red.):
Uro. Knut Hamsun og det rastløse menneske.
9 foredrag fra Hamsun-dagene på Hamarøy 2009

26.
Even Arntzen og Nils M. Knutsen (red.):
Hamsun, kjønn og media.
13 foredrag fra Hamsun-dagene på Hamarøy 2010

27.
Even Arntzen, Nils M. Knutsen og Henning Howlid Wærp (red.):
Hamsun i Tromsø V.
Rapport fra den 5. internasjonale Hamsun-konferanse 2011

28.
Even Arntzen, Nils M. Knutsen og Henning Howlid Wærp (red.):
Hamsun i Vesterålen 2012.
12 foredrag fra Hamsun-dagene i Vesterålen

.............................................

De 28 bøkenes innhold, ordnet etter emne:

(Første tall viser til bokens nummer i rekken,
andre tall viser på hvilken side i den aktuelle boken
foredraget / artikkelen starter)
.............................................

KNUT  HAMSUNS  ROMANER
(inkl. I Æventyrland og På gjengrodde stier):

SULT  (1890)

4 : 53 (57)
Øystein Rottem:
"Det moderne livs dypeste problemer..."/
"Los problemas más profundos de la vida moderna..."

15 : 138
Tone Selboe:
Byens betydning i Sult

17 : 49
Ane Farsethås:
Psykologiske og estetiske idealer. Om Hamsuns bruk av
"det ubevidste Sjæleliv", samt en lesning av Sult.

17 : 151
Ronald Nilsen Altinius:
En vandringsmann på vei mot lotusland. Østlig påvirkning i Knut Hamsuns romaner Sult, Mysterier og Pan.

21 : 81
John Schimanski:
Hamsuns koloniale nonsens.

22 : 47
Henning Carlsen:
Om filmatiseringen av Sult.

24 : 97
Stefanie v. Schnurbein:
Sultens økonomi. (A)moral og (av)makt i Sult.

27 : 43
Sherin A. Wahab:
Knut Hamsun i den arabiske verden.

27 : 49
Randa Halim:
Sult in Arabic.

27 : 165
Tom Conner:
"Their Everyday Existence is a Work of Genius." Bohemians and Dandies in Hunger and Mysteries.

28 : 95
Anna Frewer:
"Jeg føler meg grepen av en sælsom lyst til å gjøre denne Dame ræd."- Emosjonalitet og språk i Hamsuns Sult.



MYSTERIER  (1892)

5 : 105
Birgitta Holm:
Hamsuns Mysterier.

10 : 37
Jørgen Lorentzen:
Den mannlige hysteriker. Nagel og Knut Hamsuns Mysterier.

17 : 27
Sigmund Karterud og Christian Schlüter:
Selvets mysterier. Mysterier og Nagel i et selvpsykologisk perspektiv.

17 : 105
Johnny Hallberg:
Inntrengeren. Om å ødelegge Mysterier for teateret, eller hvordan våkne opp fra adapsjonens mareritt.

17 : 151
Ronald Nilsen Altinius:
En vandringsmann på vei mot lotusland. Østlig påvirkning i Knut Hamsuns romaner Sult, Mysterier og Pan.

23 : 137
Martin Humpál:
Hamsuns Mysterier som antiroman.

23 : 165
Henning Howlid Wærp:
Hamsuns Mysterier som symbolistisk roman.

27 : 165
Tom Conner:
"Their Everyday Existence is a Work of Genius." Bohemians and Dandies in Hunger and Mysteries.



REDAKTØR  LYNGE  (1893)

17 : 127
Øystein Rottem:
Den helstøpte personlighet vs. det disharmoniske nutidsmenneske. Et paradigmatisk spenningsmønster i Hamsuns forfatterskap belyst gjennom en lesning av Redaktør Lynge.

26 : 93
Lasse Jungås:
Het som helvete


NY  JORD  (1893)

18 : 239
Øystein Rottem:
Handelens og poesiens sfære i Ny jord

26 : 181
Bjørn Dybwad:
Coldevin og Ny jord.


PAN (1894)

3 : 27
Henning K. Sehmsdorf:
Den gjenspeilte faun. Knut Hamsuns Pan og myten om det ubevisste.

8 : 7
Atle Kittang:
Hamsun, Pan og Paris.

10 : 57
Atle Kittang:
Jeger, elskar, forteljar. Moderniteten i Knut Hamsuns Pan.

13 : 83
Fiona Twycross:
Between Worlds: The divided Narrator in Knut Hamsun's Pan.

14 : 89
Karin Riishede:
Edvarda og gammelmoderen - to parallelle kjærlighetshistorier.

15 : 195
Fredrik Chr. Brøgger:
"Gud vet, tænkte jeg, hvad jeg idag er vidne til." Naturen som "det andre" i Pan.

15 : 299
Bjørn Hemmer:
Løytnant Thomas Glahn og Hamsuns Pan.

16 : 9
Britt Andersen:
Det hjemlige og det fremmede i Hamsuns Pan.

17 : 151
Ronald Nilsen Altinius:
En vandringsmann på vei til lotusland. Østlig påvirkning i Knut Hamsuns romaner Sult, Mysterier og Pan.

17 : 173
Maija Burima:
Man - nature in Knut Hamsun's novel Pan.

20 : 23
Ellen Mortensen:
Edvardas lunefulle begjær.

21 : 11
Linda Hamrin Nesby:
En studie av Knut Hamsuns Pan (1894) med vekt på naturrepresentasjonen.

23 : 121
Michael Schmidt:
Bilde og tekst. Maleren Oscar Kokoschka tolker Hamsuns Pan.

26 : 61
Peter Sjølyst-Jackson:
"Det spøger." Latteren i Pan og Victoria og samtidspressen.

26 : 153
Hella Busch:
Edvardas ulykkelige jakt på lykke.

26 : 165
Ingebjørg Liland:
Edvarda Mack. Fra forelsket frøken til bitter baronesse.

27 : 199
Evgenia Tetimova:
Pan i bulgarsk kontekst.


VICTORIA (1898)

26 : 61
Peter Sjølyst-Jackson:
"Det spøger." Latteren i Pan og Victoria og samtidspressen.


I  ÆVENTYRLAND  (1903)

15 : 239
Henning Howlid Wærp:
Knut Hamsun som reiseskildrer: I Æventyrland.

16 : 43
Bjørn Rudborg og Ole Petter Førland:
I Æventyrland. Opplevet og drømt i Kaukasien. 100 år etter. Supplement til lysbildeforedrag.

18: 129
Elisabeth Oxfeldt:
Ingen-steder i Hamsuns orientalske reiseskildringer.

25 : 39
Arne Melberg:
Hamsun i orienten.

25 : 101
Elisabeth Oxfeldt:
Vesten og "resten" i Hamsuns forfatterskap - fra I Æventyrland til Landstrykere.

27 : 21
Kalkaber Loria:
"... et vældigere og skønnere Æventyr opplever jeg aldrig." Hamsuns georgiske verk sett med georgieres øyne.


SVÆRMERE (1904)

13 : 95
Nils Magne Knutsen:
From Dreamers to The Telegraphist - An Adaption of a Hamsun Novel to Film.

14 : 47
Nils Magne Knutsen:
Fra Sværmere til "Telegrafisten".


BENONI (1908)  og  ROSA (1908)

15 ; 289
Nils Magne Knutsen:
Makt og maktmisbruk i Benoni og Rosa.

18 : 77
Even Arntzen:
"Ingen dører blev låst for mig." Student Parelius og det voyeristiske rom.

26 ; 153
Hella Busch:
Edvardas ulykkelige jakt på lykke.

26 : 165
Ingebjørg Liland:
Edvarda Mack. Fra forelsket føken til bitter baronesse.


DEN  SISTE  GLÆDE (1912)

28 : 149
Annegret Heitmann:
"Herlige Ulykker". Turisme i Knut Hamsuns
Den siste glæde.

28 : 165
Lisbeth P. Wærp:
"[M]it hjærte sitter med rynker". Sanatoriet som
heterotopi i Den siste glæde,


BØRN  AV  TIDEN (1913).
SEGELFOSS  BY (1915)

8 : 55
Olivier Gouchet:
Børn av tiden av Knut Hamsun og Buddenbrooks av Thomas Mann.

8 : 69
Marc Auchet:
Det gamle samfunnets undergang - eller eventyrets slutt.
Børn av tiden, Segelfoss by, Markens grøde.

14 ; 113
Unni Normann:
Willatz og Adelheid; det problematiske ekteskapet i
Børn av tiden.

18 : 195
Atle Skaftun:
"En skikkelse i et occult landskap.": Omkring Hamsuns
Børn av tiden.

21 : 235
Even Arntzen:
Ekko fra det biografiske rom. Noen betraktninger rundt
telegrafist Bårdsen og lensmann Geissler.

26 : 139
Andreas Lødemel:
Ikke-reaksjonær understrøm: Anton Coldevin i
Segelfoss by.


MARKENS  GRØDE (1917)

8 : 69
Marc Auchet:
Det gamle samfunnets undergang - eller eventyrets slutt.
Børn av tiden, Segelfoss by, Markens grøde.

15 : 171
Monika Zagar:
"Nu var han fanget." Kvinner, barn og fruktbarhet i
Markens grøde.

15 ; 269
Øystein Rottem:
Markens grøde - lovsang til jorddyrkingens pris eller landstrykerens ugjennomførbare drøm.

18 : 53
Linda Nesby:
Krono-bio-topos. En studie av tidens betydning i
Markens grøde.

18 : 95
Troy Storfjell:
Samene i Markens grøde. Kartlegging av en (u)mulig idyll.

18 : 113
Per Thomas Andersen:
Stedets monogami - Sellanrå nok en gang.

21 : 117
Kristin Jernsletten:
Det samiske i Markens grøde. Erfaringer formidlet og fornektet i teksten.

21 : 235
Even Arntzen:
Ekko fra det biografiske rom. Noen betraktninger rundt telegrafist Bårdsen og lensmann Geissler.

23 : 75
Hanna Eglinger:
"Egentlig var det hele begyndt uden Begyndelse."
Landnåm som begynnelseskoncept i Markens grøde.

23 : 181
Fredrik Chr Brøgger:
Menneskets naturliggjøring og naturens menneskelig-gjøring:
Hamsuns mytopoetiske univers i Markens grøde.

27 : 89
Chengzhou He:
Seeing the World Through an Agricultural Lens. - A Comparison of
Knut Hamsun's Growth of the Soil and Pearl S. Buck's
The Good Earth.

27 : 243
Troy Storfjell:
A Nexus of Contradictions. Towards an Ethical Reading of
Markens grøde.


SISTE  KAPITTEL (1923)

15 : 47
Knut Brynildsvoll:
Knut Hamsuns Siste kapittel. Fin de partie avant Fin de partie.

27 : 77
Henning Howlid Wærp:
Torahus seter og Torahus sanatorium. Utopi og dystopi i
Knut Hamsuns Siste kapittel.


LANDSTRYKERE (1927)
AUGUST (1930)
MEN  LIVET  LEVER (1933)

2 : 7
Øystein Rottem:
"Havets grøde" og "Norges jord".

18 ; 149
Henning Howlid Wærp:
"Aspene i utmarken". Om stedstap i Knut Hamsuns
Landstrykere (1927) og August (1930)

20 : 75
Ane Rørtveit Jensen:
Ane Maria - Kåt morderske eller staut kvinnfolk?

21 ; 43
Michael Schmidt:
Myrlandskap med palimpsest.

21 : 173
Nils Magne Knutsen:
Veien hjem til Polden.

23 : 149
Linda Hamrin Nesby:
Landstrykere og pikaresken.

25 : 9
Ronald Nilsen Altinius:
Polden. Den globale vandringens møteplass.

25 : 25
Ellen Mortensen:
Augusts dragning mot stupet. Naturen som tragisk kraft i Hamsuns August-trilogi.

25 : 101
Elisabeth Oxfeldt:
Vesten og "resten" i Hamsuns forfatterskap - fra
I Æventyrland til Landstrykere.

26 : 173
Susanne Bär:
En kvinne med mange evner - Åses virkning, makt og funksjon i Men livet lever.

26 : 191
Ingeborg Henriksen:
Cornelia i Men livet lever.

28 : 227
Elisabeth Oxfeldt:
Voldtekten i Afrika. Imperialistisk skam i
Knut Hamsuns Landstrykere.

28 : 243
Andreas Lødemel:
Rot og rotløshet. Edevart og August i
Knut Hamsuns Landstrykere (1927).



RINGEN SLUTTET (1936)

18 : 215
Britt Andersen:
Intertekstualitet og modernitetskritikk i Hamsuns roman
Ringen sluttet.

28 : 9
Henning H. Wærp:
Lengselen etter et enklere liv. Knut Hamsuns roman
Ringen sluttet (1936) i et økokritisk lys.


PÅ  GJENGRODDE STIER (1949)

10 : 153
Steinar Gimnes:
På gjengrodde stier - inn i Hamsuns forfatterskap.


15 : 109
Atle Skaftun:
"Jeg bygger på mitt personlige inntrykk.":
Om Pa gjengrodde stier, en fortellerposisjon og litt til.

26 : 133
Irene Larsen;
Paa gjengrodde Stier sett i lys av postmodernismen.


KORTPROSA
(noveller)

10 : 77
Petter Aaslestad:
Knut Hamsuns noveller.

13 : 71
Bjarne T. Thomsen:
Location in Hamsun's Turn-of-the-Century Short Stories.

17 : 197
Ragnhild Hagen Ystad:
Møter mellom selvet og "den andre". Tre noveller fra
Knut Hamsuns novellesamling Siesta, 1897.

18 : 129
Elisabeth Oxfeldt:
Ingen-steder i Hamsuns orientalske reiseskildringer.

21 : 57
Hysteriets teater. En lesning av Knut Hamsuns
novelle "Damen fra tivoli".

28 : 79
Atle Nordøy:
Å se verden: Tolkningsbevegelser i Hamsuns kortprosa.


LYRIKK

8 : 39
Régis Boyer:
Refleksjoner omkring Knut Hamsuns lyrikk.

10 . 95
Even Arntzen:
Munken Vendt - på sporet av Knut Hamsuns mytiske estetikk.

16 : 81
Hans H. Skei:
Knut Hamsun som lyrisk dikter.


DRAMATIKK

10 : 95
Even Arntzen:
Munken Vendt - på sporet av Knut Hamsuns mytiske estetikk.

17 : 225
Even Arntzen:
Venstrehåndsarbeider? Noen betraktninger rundt
Kareno-trilogien.

23 : 103
Olga Zhgenti:
Knut Hamsun and Georgian Modernism
- Konstantine Marjanishvili staging of
In the Grip of Life in the Moscow Art Theatre (1911)

27 : 21
Kakhaber Loria:
" ... et vældigere og skønnere Æventyr oplever jeg aldrig"
Hamsuns georgiske verk sett med georgieres øyne.


POLEMIKK,  SAKPROSA

10 : 27
Lars Frode Larsen:
Lars Oftedal (1889) - en politisk pamflett.

11 : 71
Karianne Bjellås Gilje:
"Hæng barnemorderskene!" Knut Hamsun som avisdebattant.

18 : 9
Martin Humpál:
Tilværelsens uutholdelige hastighet: Tid i Hamsuns sakprosa.

21 : 139
John Brumo:
"Den uegennyttige subjektivitet". Knut Hamsuns
Fra det moderne Amerikas Aandsliv.

22 : 85
Jorund Nordmo:
SPROGET I FARE.
Knut Hamsuns syn på språkbruk og språkpolitikk.


KVINNER

6 : 35
Amy von Marken:
Kvinnemonologene hos Hamsun.

10 : 117
Karin Riishede:
Drømmen om kærligheden - kvindebilledet hos Knut Hamsun.

20 : 9
Ingar Sletten Kolloen:
Hamsuns kvinner.

20 : 13
Ellen Mortensen:
Edvardas lunefulle begjær.

20 : 53
Pierre Grouix:
Women at a crossroad. A few aspects of feminine characters in Knut Hamsun's novels.

20 : 75
Ane Rørtveit Jensen:
Ane Maria - Kåt morderske eller staut kvinnfolk?

20 : 107
Britt Andersen:
Hamsun og "den nye kvinnen".

28 : 107
Wenche Torrissen:
Reaksjonær kvinnehater? Hulda Garborg og
Knut Hamsun.


FORFATTEREN  OG
FORFATTERSKAPET

1 : 7
Robert Ferguson:
Gåten Knut Hamsun.

1 ; 33
Tormod Skagestad:
Knut Hamsun.

3 : 53
Leif Mevik:
Den unge Hamsun. Tale under festaften for Knut Hamsun.

4 : 13
Camilo José Cela:
Minner om Knut Hamsun.
Recuendos de Hamsun.

4 : 19
Tore Hamsun:
Min far.
Mi padre.

7 : 7
Lars Frode Larsen:
Dikteren i forkledning. Knut Hamsuns pseudonyme forfatterskap.

8 : 111
Helge Vidar Holm:
Knut Hamsun, en polyfon dikter.

8 : 129
Régis Boyer:
Når den hamsunske helten blir gammel.

14 : 9
Rolf Steffensen:
Knut Hamsuns religiøse anliggende.

15 : 9
Øystein Rottem:
Har vi ham nå? Refleksjoner i forkant av en eventuell ny Hamsun-biografi.

15 : 23
Even Arntzen:
Knut Hamsun som litterær figur.

16 : 101
Rolf Steffensen:
Knut Hamsun og den ubrukte nøkkelen.

16 : 123
Bjørn Rafter:
"Varig svekkede sjelsevner." Om professor Gabriel Langfeldt og den rettspsykiatriske erklæring.

17 : 9
Lars Frode Larsen:
Den unge Hamsuns politiske engasjement.

17 : 79
Erik Østerud:
Hamsun: Navnet og navngivningens mytos.
Anonymitet og berømmelse.

18 : 29
Anne Sæbo:
Syklisk tid og panteistisk tid i Hamsuns religionssyn.

20 : 127
Robert Ferguson:
"At ville slaa Ben under det hele." Da Hamsun ble dikterhøvding.

21 : 173
Nils Magne Knutsen:
Veien hjem til Polden.

21 : 193
Atle Skaftun:
"Shadows of time". Tidsrepresentasjon og dikterisk åpenhet i Hamsuns prosa.

21 : 221
Henning Howlid Wærp:
Observatøren i det sosiale rummet. - Litt om Knut Hamsuns metode.

22 : 11
Nils M. Knutsen:
"Mit hjem laa ved Vestfjorden."

22 : 119
Knut Michelsen:
"Ensom, lidende og genial." Et blikk på hvordan den unge Hamsun fremstilles i flere biografier.

23 ; 9
Knut Listerud:
Knut Hamsuns 150-årsjubileum.

23 ; 11
Nina Frang Høyum:
Hamsunsenteret på Presteid.
"Intet er som å bli pustet på av det levende liv."
Utfordringer i presentasjonen av et forfatterskap.

23 ; 27
Lars Frode Larsen:
Nye Hamsun Samlede.

23 : 89
Nils Magne Knutsen:
Hamsun og mederniseringen av Nord-Norge.

24 : 9
Nils M. Knutsen:
"Hans sjæl var både sort og hvit." Moral og umoral i Knut Hamsuns forfatterskap.

24 : 33
Wenche Rokkan Iversen:
Seksualitet og utroskap hos Hamsun.

24 : 59
Per Fugelli:
Helsens mysterier. Knut Hamsun - en lærer i helsekunst.

25 : 19
Even Arntzen:
Hamsuns vandrere.

25 : 61
Per Thomas Andersen:
Paradiso og diaspora. Idyll og uro hos Hamsun.

25 : 73
Lars Frode Larsen:
Knut Hamsuns politiske forvandlinger.

27 : 149
Atle Tord Nordøy:
Hamsuns forfatterskap rundt 1890.

28 : 193
Nils Magne Knutsen:
"Og han hadde luen med guldrand på"
Lensmenn i Knut Hamsuns forfatterskap.

28 : 217
Inge Fagerbakk:
En delikat bacalao.

28 : 255
Frode Lerum Boasson:
På vei hjem? Om reisens funksjon i
Knut Hamsuns forfatterskap.


FORHOLDET  TIL ANDRE
FORFATTERE (TENKERE)/VERKER

5 : 13
Even Arntzen:
Hamsun og Strindberg.

5 : 33
Hans Peter Thøgersen:
Hamsun og Johs. V. Jensen.

5 : 55
Nils Åke Nilsson:
Hamsun og Dostojevskij.

5 : 69
Bjørn Fontander:
Hamsun, Undset og krigen.

7 : 49
Knut Hamsun og Johann Borgen.

8 : 27
Tarmo Kunnas:
Knut Hamsun og Nietzsche.

10 : 139
Øystein Rottem:
"Nirvanas bulder" - Schopenhauer, Hamsun og viljens selvoppholdelse.

11 : 9
Hans Petter Thøgersen:
Knut Hamsun og Georg Brandes.

11 : 33
Bjørn Hemmer:
Hamsun og Ibsen - "Den gåtefulle" og "sfinxen".

11 : 121
Øystein Rottem:
"Den moderne menneskesjel" - Knut Hamsun og Dag Solstad.

15 : 155
Peter Graves:
Gamla och nya horisonter: något om mottakandet av Knut Hamsun och Selma Lagerlöf i Storbritannien 1890-1940.

15 : 217
Erik Ekeberg:
Tilbake til jorden; - Hamsun og Tolstoj.

20 : 99
Ragnar Hovland:
Hamsun og eg.

22 : 75
Frank A. Jenssen:
Mitt eget forfatterskap og gjenferdet Knut Hamsun.

25 : 87
Zarina Martines Børresen:
Hamsun - Rulfo, tur - retur.

27 : 89
Chengzhou He:
Seeing the World Through an Agricultural Lens. -
A Comparison of Knut Hamsun's Growth of the Soil
and Pearl S. Buck's The Good Earth.

27 : 125
Peter Sjølyst-Jackson:
"Et merkeligt lidet Sammenstød." Kjønn og modernisme i møtet mellom Knut Hamsun og George Egerton.

27 : 211
Linda H. Nesby:
Å skrive som Hamsun - bruken av Hamsun i
Knausgård-resepsjonen.

27 : 225
Even Arntzen:
Knut Hamsun og Dag Solstad: noen tekstlinjer.

28 : 25
Dean Krouk:
Andre tilstander: Hamsun, Musil og modernismens
sekulære mystikk.

28 : 39
Even Arntzen:
Hamsun og Strindberg: Brothers in arms.

28 : 107
Wenche Torrissen:
Reaksjonær kvinnehater? Hulda Garborg og
Knut Hamsun.


I  ANDRE  LAND

5 : 91
Sven Willner:
Hamsun och Finland.

5 : 133
Kirsti Baggethun:
Hamsun i Spania.

5 : 145
Helge Vidar Holm:
Hamsun i Frankrike.

7 : 41
Olga Komarova:
Hamsun i Russland idag.

10 ; 175
Heiko Uecker:
Tendenser i tysk Hamsun-forskning.

10 : 195
Régis Boyer:
Hamsun-resepsjonen i Frankrike.

10 ; 215
Sanda T. Baciu:
Knut Hamsun i Romania.

13 : 7
Arne Kruse:
Hamsun and Britain.

13 : 17
Peter Graves:
From Depravity of the Salvaging of Civilisation and Beyond.
The Reception of Hamsun in Britain 1898-1934.

13 : 37
Dana Caspi:
Knut Hamsun and the "American Fever".

13 : 55
R. S. Furness:
The Final Years: Hamsun and Nazi Germany.

13 : 113
Nicholas Boyle:
Breathless: Hamsun and Contemporary Scottish Fiction.

14 : 61
Bjørn Fontander:
Hamsun i Amerika.

14 : 77
Gertraude Schenz:
Svermere i tysk språkdrakt.

15 : 155
Peter Graves:
Gamla och nya horisonter: något om mottakandet av Knut Hamsun och Selma Lagerlöf i Storbritannien 1890-1940.

16 : 33
Snezjana Djenkova:
Hamsun i Bulgaria.

16 : 57
Ljubisa Rajic:
Knut Hamsun på serbokroatisk.

20 : 141
Gil de Carvaldo:
Hamsun - a portuguese viewpoint.

23 : 103
Olga Zhgenti:
Knut Hamsun and Gregorian Modernism. -
Konstantine Majanishvili's staging of
In the Grip of Life in the Moscow Art Theatre (1911).

23 : 199
Heiko Uecker:
Hamsun i Tyskland.

27 : 43
Sherin A. Wahab:
Knut Hamsun i den arabiske verden.

27 : 49
Randa Halim:
Sult in Arabic.

27 : 199
Evgenia Tetimova:
Pan i bulgarsk kontekst.


FILMATISERINGER

13 : 95
Nils Magne Knutsen:
From Dreamers to The Telegraphist. An Adaption of a Hamsun Novel to Film.

14 : 49
Nils Magne Knutsen:
Fra Sværmere til "Telegrafisten".

22 : 47
Henning Carlsen:
Om filmatiseringen av Sult.

23 : 247
Even Arntzen:
Knut Hamsun og film.


POLITIKK, NAZISME, KRIGEN

5 : 69
Bjørn Fontander:
Hamsun, Undset og krigen.

6 : 9
Dolores Buttry:
Hamsun og jødene.

10 : 9
Hans Fredrik Dahl:
Hamsun, Quisling og det norske rettsoppgjøret.

13 : 55
R. S. Furness:
The Final Years: Hamsun and Nazi Germany.

16 : 123
Bjørn Rafter:
"Varig svekkede sjelsevner". Om professor Gabriel Langfeldt og den rettspsykiatriske erklæring.

24 : 79
Hans Fredrik Dahl:
Nazisme og moral.

24 : 117
Torgrim Eggen:
Ikke nevn krigen!

25 : 73
Lars Frode Larsen:
Knut Hamsuns politiske forvandlinger.

28 : 63
Ronald Rusaanes:
Hamsun versus Breivik.


DIVERSE  EMNER

1 : 55
Leif Mevik
Hvorfor jeg leser Hamsun

3 : 7
Harald Næss:
Knut Hamsuns brev

4 : 37 (41)
Nils M. Knutsen:
Knut Hamsun og myten om Nord-Norge.
Knut Hamsun y el mito del Norte de Noruega.

4 : 53 (57)
Øystein Rottem:
Det moderne livs dypeste problemer.
Los problemas más profundos de la vida moderna.

4 : 75 (81)
Regina Garcia-Badell:
Hamsuns Nord-Norge sett med en spanjols øyne.
La Noruega de Knut Hamsun vista por un español.

5 : 9
Håkon Bleken:
Tale ved Knut Hamsuns bauta.

6 : 53
Ivar Roger Hansen:
Hamsun og musikk.

7 : 29
Dag Nordmark:
Akademisk vånda och Hamsuns triumf. Om bakgrunden till Hamsuns Nobelpris 1920.

7 : 63
Birgit Gjernes:
Hvem var Marie Hamsun?

7 : 79
Lars Roar Langslet:
Knut Hamsuns magi.

7 : 95
Tor Eystein Øverås:
Mitt forhold til Knut Hamsun.

7 : 121
Amy von Marken:
Ømhet - et nøkkelord i Hamsuns forfatterskap.

11 : 89
Atle Kittang:
Hamsun og småbyen.

11 : 141
Kjell Kristensen:
Hvilken Hamsun?

14 : 29
Even Arntzen:
Bentein Baardsens "optiske falskneri".

14 : 131
Dunca McLean:
Man-of-War; - a novelist improvises on Hamsun's improvisation.

14 : 145 (appendiks)
Duncan McLean:
Pilgrimage to Nordland.

15 : 175
Åsmund Henning:
"På turné".

15 : 263
Karl Erik Harr:
Karl Erik Harr: Nørholm (dikt og illustrasjon).

16 : 101
Rolf Steffensen:
Knut Hamsun og den ubrukte nøkkelen.

16 : 149
Ivar Roger Hansen:
"Bare verdslighet" eller "musikeren av Guds særskilte Nåde."
Om musikk og musikere i Knut Hamsuns diktning.

17 : 79
Erik Østerud:
Hamsun. Navnet og navngivningens mytos.
Anonymitet og berømmelse.

18 : 171
Steinar Gimnes:
"Det er ingen herlighet til som suset i skogen."
- Skogen som 'stad' i nokre Hamsun-tekstar.

20 : 127
Robert Ferguson:
"At vilde slaa Ben under det hele."
Da Hamsun ble dikterhøvding.

22 : 27
Karl Erik Harr:
God morgen Hamsun!
Fra en illustratørs etterlatte papirer.

22 : 137
Jørgen Haugan:
Kongeveien til Hamsun.

23 : 53
Thomas Fechner-Smarsky:
Om skotøyets (u)pålitelighet i Knut Hamsuns romaner og Martin Heideggers "Der Ursprung des Kunstwerks".

24 : 133
Gerd Liv Valla:
Om å ha makt og miste makt.
I samtale med Even Arntzen.

25 : 19
Even Arntzen:
Hamsuns vandrere.

25 : 51
Steinar Gimnes:
Lesning og forføring.

26 : 9
Wenche Torrissen og Nils Magne Knutsen:
"Jublende og syndig fra topp til tå." Knut Hamsun, seksualitet og kjønnsrolledebatt i 1890-åra.

26 : 33
Wenche Torrissen og Nils Magne Knutsen:
"Gud straffe dig, Alvilde." Sjalusi som motiv i Knut Hamsuns kjærlighetsdiktning.

26 : 81
Ronald Altinius og Even Arntzen:
Hamsun som medias favorittskurk.

26 : 117
Martine Aurdal:
Samfunnets tabloidisering.

27 : 9
Nils Magne Knutsen:
"De par rynker over knoken var fulde av venlighet." Hendenes språk i Hamsuns tekster.

27 : 55
Wenche Torrissen:
Om moderskap og helse i Knut Hamsuns forfatterskap.

27 : 111
Mayline Sinninger Faaland:
Flyktigheten eller veien til drømmeverdenen.
(Evanescence ou le chemin de l'irrélisation).

28 : 135
Vigdis Hjorth:
Hamsuns bulemiske språk.

Ubehaget ved det moderne

Denne boka behandler Hamsuns kulturkritiske satirer, den femininiserte mannen, den nye kvinnen og befolkningspolitikk.
Bokas undertittel er "Kjønn og biopolitikk i Hamsuns kulturkritiske romaner" og forfatter er Britt Andersen som er professor i allmenn litteraturvitenskap ved NTNU i Trondheim.
Boka kom ut på Tapir Akademisk Forlag, Trondheim i 2011, og har ISBN-nummer:
978-82-519-2465-8. 
heftet, 252 sider

Boka er inndelt i åtte kapitler med titlene:

I     Nye modernitetstema
II    Den siste glæde: Sivilisasjonens sykdommer
III   Markens grøde: Befolkningspolitiske diskurser og nasjonsbygging
IV   Konerne ved vandposten: Hamsuns biopolitiske satire
V    Siste kapitel: Satire om maskulinitetens krise
VI   Ringen sluttet: Amerikanisering og flapperfeminisme
VII  Nye erfaringer i det moderne

Boka har i tillegg et forord, en litteraturliste og en oversikt over illustrasjonskilder.

Som vi ser omhandler kapittel I og VII en generell gjennomgang av bokens tema, mens i de mellomliggende kapitlene går forfatteren mer systematisk tilverks og foretar grundige analyser av Nobelprisromanen "Markens grøde" samt fire mindre kjente Hamsun-romaner.

Det var en sann fryd å lese denne innsiktsfulle boka om Hamsun og det moderne. Jeg har faktisk ikke lest noen bedre bok om dette forfatterskapet siden jeg leste "Luft, vind, ingenting - Hamsuns desillusjonsromaner fra 'Sult' til 'Ringen sluttet' " (Atle Kittang, Gyldendal, 1984) for ca. 10 år siden. Disse to bøkene utfyller faktisk hverandre på mange områder og på en god måte.

Noen av emnene som blir tatt opp og kommentert / analysert i "Ubehaget ved det modene":

Den nye kvinnen og maskulinitetens krise.
Viljen til makt.
Barnemord.
Satiren som sjanger.
Mord versus selvmord.
Flapperen.
Kritikk av massekonsumet.
Mannlig primitivisme.
Utroskap og farsrett.
Kjønnet konsum.
Betydingen av å regulere seksualiteten.

Andersen nevner også en annen ganske nyutgitt bok om Hamsun og hans verker, nemlig:
Monika Zagar: "Knut Hamsun - The Dark Side of Literary Brilliance"  (University of Washington Press, 2009).
Jeg kan tenke meg at denne boka om Hamsuns nazisme og politiske ståsted både i liv og verk vil være svært interessant å lese nå etter å ha lest "Ubehaget ved det moderne".

Så det gjør jeg.

Mysterier (1892)

"Mysterier" kom ut i begynnelsen av september 1892. Dette er Hamsuns vanskelige andrebok. Salget gikk ganske tregt, men heller ikke "Sult" (1890) hadde fått mange kjøpere. Kanskje var begge romanene for moderne på den tiden. Det er i grunnen ikke så merkelig. Til og med idag - over hundre år etter førsteutgivelsene - kan både "Mysterier" og ""Sult" beskrives som temmelig moderne, selv om vi i vår tid har vennet oss til å lese psykologiske romaner med mye 'stream-of-consciousness'. Men Hamsun var en av de første som tok i bruk denne teknikken, og i "Mysterier" er det mange avsnitt med tankeflukt og drømmeaktige sekvenser.

Hovedpersonen i "Mysterier" er Johan Nilsen Nagel. Han ankommer en liten norsk kystby med båt, det vil si, han reiser videre med båten til neste anløpssted etter at han har levert sitt tøy og fått det brakt til sitt hotellrom. Neste dag kommer Nagel kjørende til hotellet med to hester. Han er kledd i en avstikkende, gul drakt, og bagasjen han har med seg består av en koffert, en reiseveske, en frakk og en pleddrem. Bagasjen som ankom dagen før var to små kofferter, en håndkoffert, en pels (selv om det var sommer) og en fiolinkasse. Fiolinkassen får vi senere vite inneholder skittentøy, og ikke noen fiolin.

Nagel er en av norsk litteraturs merkeligste skikkelser. Han forbauser hele byen (og leseren!) med sine meninger og sin oppførsel. Han møter krøplingen Minutten, hvis virkelige navn er Johannes Grøgaard. Gjennom hele romanen har Nagel mange vidløftige samtaler (eller bedre: monologer) med Grøgaard. Minutten blir ofte tolket som Nagels alter ego. Hamsun selv har betegnet ham som akkurat det. Så da er vel tolkningen riktig: Minutten er Johan Nilsen Nagels annet jeg.

Dagny Kielland er prestedatteren som Nagel forelsker seg i. Men hun er forlovet med en sjøoffiser. Hun lar seg likevel forføre av Nagel, men da han vedkjenner at han elsker henne, vil hun ikke ha noe mer med ham å gjøre. Han vender seg da til den noe eldre, hvithårede Martha Gude og tilbyr henne ekteskap. Hun sier først ja, etter å ha blitt snakket rundt av Nagel, men senere (etter råd fra Dagny Kielland?) betakker hun seg. Nagel kjøper en råtten, ødelagt stol av henne, etter å ha fortalt at han samler på antikviteter.

Nagel forteller at han er agronom, og han vet ikke sikkert hvor lenge han blir i byen. Under en ungkarsfest på sitt hotellrom rakker han ned på flere berømte menn, både forfattere (Ibsen og Tolstoj) og statsmenn (Gladstone), og på en basar forbauser han alle ved å spille fiolin på en imponerende måte.

Før handlingen begynner er en mann med navn Karlsen blitt funnet død i skogen, med begge håndledd skåret over. Det blir antydet at han var forelsket i Dagny Kielland; hennes foldekniv ble funnet i skogen , et godt stykke fra den døde. Om det er mord eller selvmord får vi ikke vite, men Nagel blir interessert i saken og forhører Minutten flere ganger om hva han vet om Karlsen.

I begynnelsen av romanen hjelper Nagel Minutten med penger og klær, men etter hvert blir han mer mistenksom, og i sluttkapitlene skjeller han ut Minutten for å være en lurendreier og for å drive med forskjellige uhumskheter. Kanskje har han til og med drept Karlsen.

"Mysterier" er først og fremst en fortelling om psykisk ubalanse og humbug. Nagel blir mer og mer gal. Han forsøker å begå selvmord ved å drikke blåsyre som han har på en liten flaske i vestlommen. Minutten har lånt vesten noen dager tidligere og da byttet han blåsyren med vann, selv om Nagel har bedyret at han aldri vil få mot til å drikke blåsyren. Men Minutten (Nagels annet jeg i funksjon) skjønner at Nagel er en humbugmaker.

Hvordan det går med Johan Nilsen Nagel er kanskje ikke noen overraskelse. I alle fall er han ikke med i det siste, korte kapittelet. Her er det Dagny og Martha som vandrer gjennom byen og snakker litt om hovedpersonen. Dagny sier til Martha: "Nagel sa til meg allerede ifjor sommer at Minutten ville komme til å ende galt ( . . . ) Han sa det lenge, lenge før du fortalte meg hva Minutten hadde gjort mot deg."

Mer er det ikke, men det er mer enn nok. Man kan ikke vente at en roman med en slik tittel skal forklare alt for leseren!

Etter min mening er "Mysterier" en av Knut Hamsuns aller beste romaner. Den kan nok ligne litt på "Sult", men det ser ut som forfatteren holder større avstand til hovedpersonen. Fortelleren bruker 3. person ("Sult" er en jeg-roman), men likevel kommer han svært nær Johan Nilsen Nagel og hans tanker og sjelsliv, blant annet ved å bruke indre monolog og Nagels fortellinger om sine drømmer, reaksjoner og opplevelser.

"Mysterier" er så mange ting: kriminalroman, psykologisk roman, en fortelling om galskap, følelser og forelskelse. Spennende og svært original protagonist og hans annet jeg, Minutten. Og de to kvinnene - Dagny Kielland og Martha Gude - blir inngående levendegjort av fortelleren.

Dette er en roman som man kan undre seg over lenge etter at siste setning er lest. For ikke å snakke om hvor mye 'nytt' man oppdager ved gjenlesing.

Det er så mange mysterier i Mysterier!